BELLA

Hun ble fanget inn i høst bare noen dager etter lille Basse og her kommer en liten oppdatering:

«Et øyeblikk var jeg ute og jaktet døgnet rundt etter mat og ly, og i det neste satt jeg inne i ei felle i en bil. Jeg forsto ingenting og hjertet hamret av redsel. Det var vanskelig for meg å forstå at nå skulle jeg få hjelp. Jeg skulle slippe å kjempe hver dag for å holde meg i live. Slippe å sulte og slåss.

De tok meg til veterinæren. Jeg fikk noe å sove på slik at dyrlegene kunne undersøke meg og de fant ut at jeg var ei lita pusi på ca 2 år. Jeg hadde heldigvis ingen små kattunger som trengte meg og var heller ikke gravid. Jeg ble kastrert,chippet og vaksinert før jeg dro i et godt fosterhjem. 

Selv om fostermamma var veldig snill og tålmodig med meg, var jeg fortsatt så engstelig at jeg ble dårlig. Jeg måtte få medisiner og det var litt styr for jeg var jo så redd at jeg bare ville gjemme meg. Etterhvert begynte medisinen og virke og jeg kjente at jeg var på en trygg plass. Litt etter litt tødde jeg opp og turte å vise meg frem og vise fostermamma at all jobben hun hadde gjort med meg virket. 

Jeg er fortsatt skeptisk til mennesker for jeg har jo ikke hatt så mye med dem å gjøre i livet mitt. Villkatta i meg forsvinner nok aldri! Men jeg har kommet meg veldig siden jeg kom hit. Jeg elsker å leke- dag og natt og det hender seg at jeg sniker meg til å surfe litt på nett. Da er det selvfølgelig fugletitting det går i! Jeg minnes jo hvordan det var å være ute og jakte men jeg har det bedre inne hos min trygge fostermamma. Jeg håper jeg får være her en stund for jeg er blitt veldig glad i henne»