KOMPIS
5 OKTOBER «Her er jeg. Gatas skrekk på Nesna. Slåsskjempen. Bråkmakeren. Den plagsomme katta som pisser ned alt jeg kommer over så det stinker. ‘Ha deg vekk! Din møkkamons! Hold kjeft med den mjauinga di!’ Min hverdag har bestått i å overleve- finne mat og ly. Jage bort andre katter. Lete etter make.. år etter år. ‘Alle’ vet hvem jeg er men få har lurt på om jeg har et hjem og noen som er glad i meg. Har du tenkt på om jeg kanskje er syk? Har vondt? Trenger hjelp? Ville du gjort noe for meg før hvis du visste at jeg var hjemløs, kald og redd?
Jeg har sannsynligvis vært ren utekatt i minst 12 år. Hvordan jeg har klart meg må være ren viljestyrke og stahet! Jeg ville leve!! Om jeg noen gang har hatt et hjem, vites ikke. Forrige uke ble det skrevet om meg på ei Facebook side og noen tok endelig grep. Alt gikk fort etter det! På lørdag gikk jeg i fella og ble tatt inn i varmen. Illsint og redd og forsto ikke helt at det var hjelp jeg fikk!
Idag ble det en lang dag hos veterinæren, om ikke enda lengre for de som satt spente og lurte på hvordan dette skulle gå. For det er visst mange som bryr seg om lille meg! Allerede
Jeg hadde flere sår, knekte tenner og var selvfølgelig ukastrert. Men ellers var jeg frisk! Så det er håp for meg Nå er jeg inne og forstår ikke helt hva det innebærer. Jeg får mat og et godt pledd å ligge på. Har eget rom og greier, mennesker som snakker til meg med mild stemme. Ingen som kjefter på meg? Jeg håper jeg blir vant til dette livet for det er mye bedre enn å gå ute og ha det fælt! Jeg kommer til å bruke lang tid på å bli trygg. Blir jeg en kosekatt da, tenker du? Håper det men hovedsaken er at jeg endelig, etter 12+ år er INNE i varmen!
»
Jeg hadde flere sår, knekte tenner og var selvfølgelig ukastrert. Men ellers var jeg frisk! Så det er håp for meg Nå er jeg inne og forstår ikke helt hva det innebærer. Jeg får mat og et godt pledd å ligge på. Har eget rom og greier, mennesker som snakker til meg med mild stemme. Ingen som kjefter på meg? Jeg håper jeg blir vant til dette livet for det er mye bedre enn å gå ute og ha det fælt! Jeg kommer til å bruke lang tid på å bli trygg. Blir jeg en kosekatt da, tenker du? Håper det men hovedsaken er at jeg endelig, etter 12+ år er INNE i varmen!»
25 OKTOBER «
Nå har jeg vært innendørs på eget rom et par uker og begynner å forstå det med å hele tida ha tilgang til mat og vann. Mennesker med milde stemmer er innom flere ganger daglig til meg. De virker veldig snille så jeg gir dem et lite blunk, men jeg vil ikke at de skal komme for nært. De har lagt en ridepisk ved siden av meg som jeg over flere dager er blitt vant med. Igår begynte mennesket å ta på meg med denne, noe jeg syntes var veldig rart og litt skummelt! Så jeg freste og sa ifra om at nååå er jeg skeptisk. De respekterte varselet mitt og de prøver ikke å tvinge seg på.
